Det beste jeg har opplevd. Statist på Chanel 5 London

Det beste jeg har opplevd:

 

Jeg jobbet

som statist i London , England det var gøy og se hvordan de filmer i England i forhold til i Norge. Det er nesten det samme som i Norge utenom språket er jo forskjellig.

De filmet i Uxbridge jeg gikk hjemme ifra kl ti på syv og var der klokken halv ni. Vi hadde fått beskjed om og ta en buss som det stod channel five på utenfor stasjonen .Gangske enkelt og greit tenkte jeg. Jeg måtte så på do da jeg hadde kommet frem til bussen og måtte løpe rundt på stasjonen og inn og ut av kafeer for det var ingen som hadde en do.

Da jeg kom tilbake så hadde bussen dratt men det kom en ny en så det var ikke noe problem i det hele tatt. Jeg begynte og snakke lidt med en mørk hudet gutt og en eldre mann. Vi gikk inn på bussen det var en gjeng med lys lang håret engelske jenter med bagger fra pinaple også der.

Det var også mange andre der.

Jeg satt meg alene med alle baggene mine jeg drar alltid med meg alt for mye saker når jeg skal noen steder. Jeg satt bare og slappet av på bussen og så ut av vinduet den morgenen og lot bare tankene flyte.

Jeg hadde vert oppe klokken fire den morgenen for og ha god tid. Jeg viste at det kom til og bli en lang dag. Men jeg snakket med ei senere som hadde dratt klokken halv to om morgenen for og komme dit klokken halv ni så da var de ikke noe serlig ille for meg. Det er alltid noen som har det verre. Jeg liker og ha god tid om morgenen serlig når jeg skal på sånne ting.

Det var mange folk der da vi kom dit. Vi stod i en linje og skrev oss inn. Midt navn var jo ikke der selvfølgelig og jeg har jo et rart navn for engelske. Jeg skrev meg inn. Etter og ha skrevet med fire penner alle gikk ut for bly plutselig når jeg skrev. Jeg satte meg med ei ung jente som også var alene og vi pratet sammen. Vi hang sammen som erteris hele den ti timer lange dagen, men vi snakket jo med mange andre også selvfølgelig.

Det er alltid så mange forskjellige folk på disse greiene og det er så ok det får meg til og slappe av.

Det er alle aldre og alle fassonger. Det var en ballong mann der han var så søt gammel med sjegg han lignet på en nisse og hans oppgave var og stå og holde mange ballonger. Det var et kor der også , det var et musikk korps og det var de chaerlider jentene. Og en hau med statister.

Første sene den morgenen var ute på et stor jorde. Det var deilig luft fra gresset og godt og komme seg ut på landet. Det regnet heller ikke og det var helt fin temperatur .Jeg koste meg. Først gikk vi bort helt bak med alle de andre 60 statistene. Vi fikk beskjed om og gå bak et tre og stå i en linje. Men så plutselig så kom statist ansvarlig og sa at vi som stod der skulle bli med han og vi ble satt helt forann. Så morro. Det var noen som stod forran oss men de skulle bare spille at de skulle være bigg brother folkene under prøvene. Big brother folka kan ikke stå så lenge som statistene sånn er det bare. Er du statist så er du statist sånn er livet. Jeg stod sammen med hun unge jenta. Vi skulle løpe frem og rope. Det kom masse folk bakfra med ballonger og plakater hvor det stod «Marry me Alex» «Hi MUM», « I do not like svering.» Han mørke unge som stod bak meg ble tatt fra og gitt nye plakater hele tiden. Alle ville ha plakater men jeg hadde ikke lyst på. Jeg vet hvordan det kom til og bli det kom til og bli så tungt og stå og holde de i fire timer. Han som gav bort plakatene så meg inn i øynene og håpet at jeg ville ha den hvor det stod. «I Love bus» som betyr jeg elsker alkohol , typisk jeg ga han ingen reaksjon tilbake. Han så på noen andre som gladelig tok den. Nei vist jeg skulle ha hatt en og holde så skulle det ha vert «Hi mum» den likte jeg. Vi prøvet lidt og så kom Big Brother Celebrities england inn. Woow for noen karakterer ikke det at det var så bra men de var veldig spesielle det var noen jeg kjente igjen fra en plass men jeg vet ikke hvor og ikke så mange av de engelske kjente de heller for jeg spurte mange av de om det. Jeg spurte også alle jet traff om de så på big brother. Ingen gjorde det. Damene hadde store silikon pupper de var som svære ballonger. Og langt krøllete hår. Ti centimeter lange stiletos, tats over alt, her og der, og solbrune, tynne lange ben. Selv chearleaders jentene blendet inn i mengden med alle oss andre i forhold til de. Jeg bare stirret de ser freaky ut synes jeg. Det var en mann der blant kjendisene jeg hadde sett før. Eldre fyr med en lang kåpe med noen rare greier på briller og en rar hatt. Jeg spurte hvem han var og han var en kommentator på horse raise. Jeg ser aldri på det så jeg vet ikke hvor jeg har sett han fra.

Han Alex fra plakaten « Mary Me Alex» hadde drassa på ei av de glamour damene.

Han skrek « I am married» Hun med plakaten bare himlet med øynene. Så gikk han over der med glamour dama si på slep og tok bilde under plakaten. Jeg er iallefall glad jeg ikke holdt den plakaten.

Så gikk de tilbake for og stå foran oss. Han Alex grafsa i rommpa på hun glamour dama si så alle seksti statistene kunne se på det alle sa det var kvalmt og respektløst vi ville da ikke se det.

Big brother celebritiesene snudde seg og tok noen bilder, latet som de skjøt oss ned med maskin gevær.

Vi tok opptak på opptak. Vi løp frem. Plutselig uten advarsel kom det ei cherleader dame bakfra i en fart og jeg fikk lidt sjokk og skvatt.

De hadde gjort det på de andre unge jentene ved siden av meg også. Vi snakket lidt om det ei søt ei sa at ei hadde sakt « take them down» , og « I cant get to my position» Jeg sa ta ut albuene og da forsvant de.

Så kom det noen fra høyre på neste opptak foran oss med en plakat. De var roligere. Han søte gamle med ballongene kom foran oss. Vi lot han passere.

Etter noen timer på jordet var det lunch. Vi satt alle seksti i et stort rom med ti lang bord.

Meg og hun unge jenta satt med de andre søte jentene fra jordet. Det var ikke noe lys der det var helt mørkt og jeg hørte ikke hva noen sa og jeg satt helt på enden av gruppa. Mat Gestapo tok bord etter bord. Vi satt på det tredje siste vi ventet i evigheter. Meg og hun unge jenta så at noen på et bord etter oss satt og glefset i seg mat. Vi sa at de har sikkert bare begynt og ta alle bord nå for det er jo bare en tre bord igjen med nesten ingen ved. Etter mye om og menn bestemte vi oss for og gå opp og forsyne oss. Vi gikk opp og stod i mat køen. Han mat Gestapo var der med en gang og stoppet oss han sa « no jumping in the que her I am afraid». Kanskje han ikke er gestapo det er bare den oppsesive kontrollen for de engelske med den kø polisisen som ikke alle andre alltid forstår. Jeg måtte selvfølgelig begynne og prate med han og forklare at vi trodde siden de andre bordene hadde begynte og spise sandwisher så trodde vi at vi bare kunne gå. Han ville ikke høre. Jeg prøvde og snakke lidt til. Hvorfor kunne jeg ikke bare gå og sette meg i stedet for og begynne og balbe sånn bestandig. Så tok han det siste bordet og vi ble siste bordet og bordet ved siden av jeg reiste meg opp og han ristet på hodet og alle lo. Huff jeg er glad de ikke har navnet midt. Men det var så kjedelig og sitte der og vente på en pinne stol i mørket og ikke høre en dritt av hva andre sa så jeg ikke kunne være med i samtalen.

Det var ei ved siden av som sa at ei hadde blidt plukket opp på arbeids kontoret den morgenen og blidt spurt om hun ville jobbe der den dagen. Hvor flaks var ikke det. Det var to unge gutter på et annet bord som også forsøkte seg og listet seg stille opp og sto i mat køen men de ble sendt tilbake de også selv om det var enda senere enn oss og de smøk seg stille og forsiktig.

Etter lunsj var det ut i dusk regn med paraplyer det var så kalt til og være en juli dag.

Nå var energien lidt nede men jeg gjorde jo selvfølgelig jobben min. Vi ble plasert helt bak og skulle løpe opp og rope .Vi gjore det i to timer. Vi pratet med de andre som stod der og ble kjent med ei koselig dame. Jeg fikk nummeret hennes og hun skal være med meg på teater en dag.

Det var en fantstisk dag. Men en lang dag.

 

 








isadoravinn
Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

sivshotellogreiseguide

sivshotellogreiseguide

38, Kristiansand

Jeg elsker og reise. Jeg eier ingen ting annet enn opplevelser. og de har jeg mange av. Jeg har truffet mange karakterer på min vei. Du ser meg kanskje ofte på et brukt marked hvor jeg selger alt jeg eier igjen for og flytte ut i verden nok en gang. Jeg har bod i London, i Dublin i Frankrike, i Roma i Holland. Jeg har vert samboer to ganger en gang i London med en fra Tyrkia og en gang i Holland med en fra England. Så er har du meg da. Jeg har massevis av følelser som tar lidt over noen ganger. .

Kategorier

Arkiv

hits